You are currently browsing the category archive for the 'Uncategorized' category.

WEB 2.0

Lederopplæringa i IKT har i stor grad fokusert på bruk av WEB 2.0-applikasjoner, og vi har blitt fascinert av mulighetene som mange av de gir oss både i forhold til egen bruk og til pedagogisk bruk. En grei presentasjon av WEB 2.0 finner du her hvor det blant annet hevdes at ”i stedet for å tenke programvarepakker tenker man nå løpende oppdaterte tjenester.” (Sagt på en annen måte er man ikke avhengig av å ha en spesiell PC å jobbe på, men har alt det man trenger så snart man er på nett fra alle Pcer”.

Kanskje har man en tendens til å aksepetere disse ukritisk i begynnelsen. Jeg tar utgangspunkt i meg selv: Jeg syntes for eksempel at Netvibes (www.netvibes.com) var svært interessant fordi man her kunne bygge opp sin egen startside som var tilpasset ens egen bruk. Problemet er at dersom man ikke har Java og CSS slått på, så er ikke siden så interessant lenger. I tillegg finnes det mange andre lignende applikasjoner som kanskje er vel så gode.

I dag benytter vi It’s learning som læringsplattform og det fungerer ganske godt. I tillegg vil denne plattformen nok endre seg i framtiden også slik at mange av de funksjonalitetene som ligger i de nye 2.0 applikasjonene, vil bli integrert i It’s learning.

Men som engasjerte lærere med vilje til å prøve ut funsksjonaliteten til de nye applikasjonene, må vi kunne bruke mer enn It’s learning når vi mener det kan være til hjelp. Antallet 2.0 applikasjoner øker raskt og vi bør få til et samarbeidsforum der vi presenterer positive og negative sider ved ulike applikasjoner som vi som enkeltlærere kommer over. Poenget mitt er at vi bør ha en skikkelig diskusjon på hva slags 2.0 applikasjoner som det er tjenelig å bruke i et utdanningsperspektiv.

Følgende kriterier bør etter min oppfatning være avgjørende for hva vi bør se etter og eventuelt anbefale for andre kollegaer som vil prøve ut:

-mulighetene til å dele informasjon
-mulighetene til å samarbeide
-mulighetene til å kommunisere

Disse kriteriene er som man forstår, svært vide og de må presiseres i mye større grad hvis vi skal greie å skille klinten fra hveten.

I et elevperspektiv er det også viktig å vise dem viktige verktøy for kunnskapsarbeid.

I tillegg bør vi i diskusjonen rundt disse nye applikasjonene/nettstedene ta opp tl drøfting hva som er nyttig å bruke og hva som er nyttig å utnytte. Som et eksempel på det siste kan jeg nevne www.youtube.com hvor man kan finne for eksempel reklamefilmer som kan brukes i undervisningen eller videosnutter som kan være med til å trigge en diskusjon rundt Nora.

Ei grei side å starte for å se etter denne typen applikasjoner finner du her: Neobinaries. Man kan registrere seg på sida (gratis) for å få bedre tilgang.

For å anskueliggjøre hvordan jeg tenker vi kan diskutere disse nye applikasjonene, har jeg nedenfor presentert to applikasjoner som KAN være nyttige i enkelte sammenhenger:

1. På www.zoho.com får man tilgang til alle sentrale kontorapplikasjoner (tekstbehandling, presentasjon og regneark). I tillegg har det en svært god Wiki-funksjon og kommunikasjonsmuligheter. Zoho skulle derfor kunne være til god hjelp

2. På http://www.slideshare.net/ får man tilgang til presentasjoner (PowerPoint) som andre har laget. Selv om bare en liten del er på norsk, finnes det mange for eksempel på engelsk som kan være nyttige for en selv eller der man kan bruke elementer (for eksempel bilder). Man registrerer seg gratis og kan laste opp og ned slike presentasjoner. Se på denne presentasjonen som belyser sentrale sider ved WEB 2.0

Kanskje kan vi bruke et eget rom (i tillegg til lenkene) til en slik presentasjon/diskusjon.

Både Erstad og Veen sine bøker viser oss elever som er svært datahungrige og som lever i en 2.0 verden. Jeg har også sett disse, og jeg tror de er i flertall, men det er overraskende mange som ikke er så interessert. De bruker mobiltelefonen, og for dem fungerer det som et tilstrekkelig kommunikasjonsmiddel. Felles for mange av disse er at de ikke har så mye erfaring med bruk av data hjemme. Mange av dem har også faglige problemer.

Selv om IKT vil bli mer alminneliggjort i framtida, vil de fremdeles henge etter de som lever med IKT både hjemme og på skolen. I tillegg er det en fare for at den digitale kløften mellom dem som mestrer og de som ikke gjør det, vil øke. Skolen skal være en demokratiserende institusjon og vi må derfor se på hvordan vi kan hjelpe dem inn i en digital verden. Her står vi overfor noen av de samme problemene som vi står overfor når det gjelder å hjelpe voksne mennesker til å bli aktive deltakere i den digitale verden. Her har vi prøvd gjennom tiltaket eborger, men dette er jo bare et forsøk på å få dem til å lære web 1.0. Å komme fra 1.0 til 2.0 forutsetter jo at vi har erfaring fra 1.0. For å finne svar på disse problemstillingene trenger vi å diskutere hvordan og hva elevene skal lære ved hjelp av IKT. Utfordringene blir ikke mindre når vi vet at mange lærere ennå ikke er på 1.0 nivå.

Vi har akkurat gjennomført en større undersøkelse av lærerenes kompetansebehov. Problemet er at bare 57 av 132 har besvart undersøkelsen. Undersøkelsen relaterte seg til lærerenes nåværende kompetanse på noen felt som vi definerte som sentrale i november 2006 (f.eks. bruk av Word, Power Point, Internet Explorer, filbehandling, It’s learning osv). Lesingen av bøkene til Erstad og Veen har ført til at jeg har sett behovet for at vi diskuterer nærmere hva slags IKT-kompetanse lærerene trenger. Det er forskjell på lærere som har brukt data i ulike sammenhenger i mange år og nå må tilpasse seg en 2.0 virkelighet og de som bare har brukt IKT helt overfladisk (Word og lett surfing på nettet). Vi som sitter i gruppa som deltar i lederopplæringa i IKT må i allefall ta denne diskusjonen.

To dagers samling i Bergen med Arne Krokan fra NTNU som viktigste foreleser har gitt meg mye inspirasjon. Det hjalp nok at jeg på forhånd hadde lest hans artikkel “Det sosiale og komersielle internett”. Samtidig er det et emne som jeg er interessert i. Jeg har etterhvert sett at at jeg i min pedagogiske praksis må gjøre noen grep som jeg nok over lengre tid har forstått har vært nødvendige. Noen av mine egne tanker omkring undervisning i en digital verden fikk jeg bekreftet. Et eksempel er at vi skal sette sterkere fokus på læringsmålene og mindre fokus på læreboka. Kanskje skal man fokusere mindre på lekser og planer fra time til time, og heller få elevene til å jobbe med et emne over tid og få dem til å presentere arbeidet underveis. Her kan jo mappevurdering og blogg være nyttig. Jeg har i de siste ukene latt min norskklasse arbeide med skriving på datarommet. Det har ikke fungert godt nok. Jeg synes bl.a. at de har hatt lett for å hoppe inn på nettet (uten noen rimelig grunn). En løsning kunne da være å gå tilbake til et tradisjonelt klasserom, men da ville jeg ikke oppnå det jeg ønsket: bruke dataverktøy og lære elevene å kommunisere ved hjelp av It’s learning. Men kanskje jeg må slippe opp litt på min kontroll når elevene kan bruke PC og samtidig være mer tilbakeholden med den tiden elevene får bruke på skolen til selve skrivearbeidet. Jeg vet at jeg ikke får dette til med en gang, men jeg har bestemt meg for å utforske denne arbeidsmåten nærmere. Det er samtidig en utfordring at mange elever sier at de ikke har tilgang på IKT hjemme og at de bare får gjort denne typen arbeid på skolen.